En flytur over Jotunheimen minnet meg på hvorfor jeg ble pilot. Norge fra pilotsetet er noe av det vakreste som finnes.

En lørdag tidlig i september vekker jeg LN-MTT, en trofast Cessna 172, til live på Rakkestad flyplass.

I høyresetet sitter skolesjef i Rygge Flyklubb, Oddvar Rygh, og i baksetet sitter kompisen min Christian og hans sønn. Med motoren i gang, walkaround unnagjort setter vi kursen mot fjellet. Her er Oddvar lommekjent, og det er ikke så rart – han har flydd i disse områdene helt siden 1959 og i dag skulle hans lokalkunnskaper gjøre denne turen til et minne og til en opplevelse for livet.

Første legg går til Klanten via Dagali. Etter takeoff Rakkestad setter vi kursen mot Sigdal VOR, og etter en flytid på en time og femten minutter ligger vi på right downwind 08 på Dagali. En stor container innenfor sikkerhetssonen på rullebanen gjorde en landing umulig, men en rask lowpass fikk vi til før vi igjen steg opp langs fjellene og gikk inn mot Rukkedalen og Nesbyen før vi fløy til Gol med landing på Klanten. Rullebanen her er flott, med gress på begge sider – men med en bredde på 11 meter er den syv meter smalere enn banen på Rakkestad. Oddvar assisterer under landingen og med hans instruksjon og hjelp setter flyet seg perfekt på banen. Ute av flyet møter vi hyggelige flygere og medlemmer av Hallingdal Flyklubb som tar oss godt imot i sitt flotte klubbhus. En omvisning på flyplassen blir det også tid til og etter et sosialt og hyggelig stopp klatrer vi igjen ombord i Cessnaen.

Christan og sønnen blir igjen på Kanten. I baksetet har min mor tatt plass og for henne er dette en spesiell dag. Hun har alltid gledet seg til en tur over Jotunheimen – og i dag er dagen da drømmer går i oppfyllelse.

Vi tar av i vindstille fra bane 11 og tar en venstresving inn mot Jotunheimen. Over nesa ser vi rett mot Sentraltind. Jo nærmere vi kommer Jotunheimen jo mer spektakulært blir landskapet. Det er kort og godt fantastisk vakkert med sine bratte fjellpartier, dype daler og en isbre som glitrer vakkert der den klorer seg fast i fjellsiden.

Tilbake på Klanten slukker vi tørsten på Mike Tango Tango med litt 100LL og med fulle tanker setter vi kursen hjemover over Vassfaret og videre over Sandvika.

Etter nesten fem timer i luften lander vi i skumringen på Rakkestad. Vi er slitne men fornøyde. For når været er som vakrest er det få ting som gir en sterkere naturopplevelse enn å fly over det vakre landet vi er så heldige å bo i.